ESWT Trykkbølgebehandling - Kne

Jumpers knee / hopperkne

Jumpers knee / hopperkne karakteriseres ved smerter i kneskålen. Smertene er vanligvis nederst på kneskålen (latin: patella), noen ganger også på oversiden. Smerter som skyldes jumpers knee / hopperkne opptrer spesielt ved aktivitet som krever rask og stor kraftutvikling. Se patellar tendinopati nedenfor.

Les mer om Jumpers knee / hopperkne

Jeg slet med Jumpers Knee (hopperkne) i seks år før jeg prøvde trykkbølgebehandling. Da hadde jeg prøvd "alt" annet, bl.a. eksentrisk styrketrening, betennelsesdempende medikamenter og massasje, uten tilfredsstillende resultater. Etter tre-fire behandlinger med trykkbølge ble symptomene i kneet borte, og jeg kunne fortsette de sportslige aktivitetene på et nivå jeg ikke hadde vært i nærheten av på mange år.  Volleyballspiller, 21 år

Patellofemoralt smertesyndrom

Patellofemoralt smertesyndrom er betegnelsen på en medisinsk tilstand som medfører smerter på framsiden av kneet. Kneets komplekse struktur er meget sensitivt, og mange faktorer kan bidra til utvikling av smertesyndromet, blant annet:
 

• kneskålen er forskjøvet i forhold til resten av kneets strukturer

• overbeslastning / overtrening

• stramme, ubalanserte eller svake lårmuskler

• plattfot

• ulike skader

Symptomene på patellofemoralt smertesyndrom er gjerne en dump, gnagende smerte under og rundt fremre del av kneskålen (patella) der kneskålen er knyttet til nedre del av lårbeinet (femur). Det vil typisk være smertefullt å:
 

• løpe i utforbakke og gå i trapper

• knele

• satse

• sitte med bøyde knær i lengre perioder

Runners Knee / Løperkne

Bakgrunn for betegnelsen Runners Knee er knyttet til at mange langdistanseløpere utvikler dette plagebildet. Store løpedoser gir stor belastning på strukturer på utsiden av kne og lår, og tractus iliotibialis blir irritert der dette båndet glipper frem og tilbake over kneets ytterside (lat.:laterale femurkondyl). Slimposen mellom tractus-senen og benet kan også bli betent pga. mekanisk irritasjon.

Runners Knee symptomene er først og fremst funksjonssmerter (gange/ løp) tilsvarende ytre femurkondyl, dessuten lokale smerter ved berøring/ palpasjon. Av og til fornemmer en "potetmelknirking" (krepitasjon) ved bevegelse eller berøring.

Lokal injeksjon med kortison har ofte god effekt, spesielt ved slimposebetennelse. Trykkbølgebehandling er et nytt og effektivt terapitilbud.

I tillegg vil et opplegg med veiledete tøyningsøvelser både ha terapeutisk og forebyggende effekt på løperkne.

Schlatters (Mb. Schlatters)

Schlatters forekommer utelukkende hos eldre barn og unge voksne. Den er uttrykk for en overbelastning av senen mellom kneskålen og leggbenet. Hovedplagen lokaliseres enten til den ene eller andre enden av senen, gjerne inn mot de respektive vekstsonene i de to knoklene. Ved schlatters kan vekstprosessen i sonene kan bli forstyrret. Volley- og basketball eller gjentatte lange forballspark vil bidra til irritasjon i kneskålen.

Slitasjegikt i kne / gonartosis

Slitasjegikt i kne med begynnende eller langtkommen slitasje i leddbrusken, er sammen med hofteleddsartrose de to største slitasjegikt variantene. Slitasjegikt rammer altså kroppens to største ledd. Symptomene er først og fremst smerter ved belastning, senere også under hvile. Overbelastning er en årsaksfaktor (overvekt / mye stående / gående arbeid), men akutte skader så som brudd gjennom leddflater i kneet kan gi oppstart til slitasje. Idrettslig aktivitet gir ofte store belastninger på knærne. For noen blir det opptakten til slitasjegikt.

Patellar tendinopati

Diagnosen patellar tendinopati er vanlig innenfor idretten, særlig volleyball, fotball og skihopp. Symptomene graderes fra 1 – 4. De kan komme etter en enkelt belastningsdose eller debutere gradvis. Den egentlige årsaken er ikke kjent. Det er få indikasjoner for betennelse. I stedet sees vanligvis degenerative forandringer i sene-knokkelovergangen. I dagliglivet oppleves patellar tendinopati som smerter ved trappegang, bilkjøring, langvarig sitting osv.